OM OSS KONTAKT BLOGG Infomøte 28. April Endelig i Stavanger Login

Å STYRKE IMMUNFORSVARET TIL ET HJEMMEVÆRENDE NÆRINGSLIV

Uncategorized Jan 19, 2021

Nå begynner situasjonen VIRKELIG å tilspisse seg på hjemmebane” skrev Lars (Teamleder), og sendte meg et bilde av et kaotisk hjemmekontor. En lett blanding av PC skjermer på kjøkkenbordet, lego og fargestifter på alle flater og en 5 åring i kontorstolen med brødskive i hånda. Bølge 2 hadde akkurat rammet hans jobbhverdag tidlig November 2020.

Vi har snart hatt et helt år med pandemi, og det har stadig vært gjennomgående antydninger i media om at vi strever. I dialogen mellom mennesker, venner, kolleger samt i skoler og organisasjoner ligger det en slags forventning om at vi har det tøft, at situasjonen vi er i er utfordrende og stressende. 

I samtaler med mitt nettverk så opplever jeg det noe annerledes. Men da er det jo min opplevelse alene jeg rapporterer om. Din og andres er mye sannsynlig annerledes. Så jeg spør:

Har vi det ille? Sliter vi og er i mer ubalanse enn vanlig? Og hvis det er utfordrende og tøft, trenger det å være ensbetydende med noe negativt?

PULSEN PÅ 10 LEDERE OG MEDARBEIDERE

For å måle pulsen på næringslivet valgte jeg å gå systematisk til verks og inviterte 10 skikkelser (6 ledere og 4 medarbeidere) fra næringslivet i Stavanger til et samtaleintervju.

Det er dermed både medarbeider-og leder perspektivet på året som har vært samt behov fremover som er utgangspunkt i denne artikkelen. Og det er særlig deres opplevelser av opplevd resiliens og stressmestring jeg ønsker å formidle og belyse. Da samtalene er gjort under konfidensialitet er navn fiktive, stillinger nevnt er korrekte.

ET OVERRASKENDE STYKKE HISTORIE

Året 2020 skriver seg som alle andre år inn i historiebøkene, men det er et år som samtidig skiller seg vesentlig fra andre.

Det har vært et år som demonstrerer hvordan omstilling, endring og transformasjon kommer til uttrykk i organisasjoner, familier, samfunn, byer, land og verden. Pandemien har med sine begrensninger, på et unikt vis omdirigert hvordan vi jobber. Hvordan vi bruker fritiden. Nye standarder er satt.

Gjennomgående i mine samtaler, poengteres det hvor OVERRASKENDE BRA det har gått. 

Ledere applauderer sitt team, sine ansatte - den ufattelige omstillingsviljen og innsatsen til å få det til å fungere. De ansatte applauderer sin organisasjon, sine kolleger, sin familie, seg selv og leder. Her er det selvsagt også mange nyanser.

HVA LIGGER I BEGREPET RESILIENS?

I samtalene beskriver de fleste det som fleksibilitet, motstandsdyktighet og tåleevne. Jeg er enig i den tolkningen, det dreier seg absolutt om vår kapasitet til å omstille oss og ha det ok under og etter motgang. Samtidig som den er ufullstendig. For når jeg undersøkte nærmere hva de enkelte forstår med motstandsdyktighet, så var det en EGEN evne til å tåle og komme gjennom utfordringer.

Med dette tillegges enkeltindividet alt ansvar selv. 

Jeg drister meg til å påpeke at det er en misforståelse at resiliens er en individuell kapasitet alene. Resiliens er også de ressursene vi har i systemene rundt oss. Delvis i tråd med forskning til Dr. Michael Ungar (Leder Resilience Research Center), så  kan vi se på resiliens som: 

KAPASITETEN til et system å kunne tilpasse seg utfordringer som truer funksjonen, utviklingen og overlevelsen til et system. Om det systemet er en person, en organisasjon, en klasse, en kommune, en by eller en familie etc.

GJENSIDIG AVHENGIGHET TIL HVERANDRE

I løpet av samtalene ble det veldig tydelig hvor gjensidig avhengig vi faktisk er av ulike systemer for at vi skal kunne fungere; skole, barnehage, helsevesen, kommune, bedriftene, fritidsaktivitetene, velferden, venner, familie, kriseberedskap osv.

Guro (sivilingeniør) forteller:
Vi har plutselig måttet ta alle tempo og hverdagsrytmer til barn og voksne i en hverdag hjem, det er krevende og belastende”.

Jan (HR-leder) påpekte at solid og hyppig øvelse på kriseberedskap, rask omstillingsevne i organisasjonen bidro vesentlig til en av regionens mest effektive omstilling på smittevern og forsvarlig korona testing i forhold til offshorearbeidere.

Samtidig rapporterer Hilde (Koreograf som sitter i et av fagutvalgene i Kulturrådet) at flere kunstnere er helt avhengig av subsidier, for å i det hele tatt kunne overleve fremover.

PANDEMI SOM YPPERSTE LÆREMESTER

I motgang, usikkerhet og ustabilitet er det mye læring. Resiliens er en individuell ferdighet og kapasitet som kan trenes og læres, samtidig som vi alle er avhengige av ulike systemer for å være resiliente. Kapasiteten til systemene.

Det fremkommer at det akkurat er det vi legger merke til nå, at vi er avhengige av resiliensen til flere systemer/relasjoner/ grupper/ konstellasjoner - KOHORTER i livet vårt. I organisasjonen vår. I byen vår. I landet vårt.

Da er det flott å være bevisst på og ikke minst observere at flere av disse systemene kan bygge opp resiliens og utvikler kontinuerlig resiliens. Det er muligens en ferdighet flere systemer bør tenke på å investere i fremover?

EGENINNSATSEN ALENE ER IKKE ALLTID NOK

Jeg har gjort nødvendige individuelle endringer for å ha det bra. Trener ute, har ommøblert huset slik at det rommer behov for kontor og skoleplass, satte opp telt i hagen i sommer, arrangerer fredagskos med vennegjengen på teams hver 4. Fredag. Og det fungerer flott. Jeg er heldig, bedriften har tilrettelagt bra, vi har fått alt nødvendig utstyr, skolen og lærerne har fulgt opp fantastisk og det samme gjelder for min samboer. Jeg har en kamerat som har arbeidsgiver hvor mye har kollapset, samtidig som barnet deres er i  risikogruppe og sliter med bidrag fra skole og omgivelser for god nok inkludering. De har det fryktelig tøft” (Morten, prosjektleder)

Det er altså en samhandling.  En felles innsats. En “Dugnadsånd” ikke dugnad alene, for “Dugnadsånd” kan læres, styrkes, tilpasses og utvikles. 

EVNE TIL SELVREGULERING

Når vi er “trengt opp i et hjørne”  med påtvunget sosialt fravær, hjemmekontor, stadig smittevern, endringer, sårbarhet og risiko, så fremstår det som om det er flere følelser som stadig må reguleres. Dermed opplever mange også økt krav til sin egen kapasitet til å nettopp regulere emosjonene sine.

Selvregulering har vært av sentral betydning” uttalte Christian som er Direktør for et mindre selskap. “Å etablere gode vaner, beholde de små viktige rutinene” fortsetter han. “Før spilte jeg fotball 3 dager i uka, på banen fikk jeg ut mye. Nå er det byttet ut med toppturer. Eller at jeg tar meg en joggetur. Det har samme effekt. Jeg vil tom. si at de beste toppturene er høydepunkt jeg ikke har hatt før”.

Janet  (HR medarbeider) beskriver en annen erfaring “Da det fortsatte med hjemmekontor etter sommerferien, begynte jeg å få dårligere vaner.  Jeg begynte å sove 45 minutter lenger, og å være oppe lenger. Det fikk fort en innvirkning på familien min. For selv om jeg hadde hjemmekontor så skulle ungene på skolen. Det ble et kaos, og fikk meg til å innse viktigheten av å beholde rutiner. Nå står jeg opp til normal tid igjen, og det stabiliserte morgenen med en gang, men jeg har en jobb å gjøre med å legge meg tidligere også”.

BÆREKRAFTIG OG FORNYBAR RESILIENS

De jeg har pratet med har etablert nye rutiner, aktiviteter og vaner for å stå stødigere under pandemien; yoga, strikking, baking, puslespill, lytte til musikk (hadde aldri tid til det før), friluftsliv, kurs, utdanning, webinar. 

Selv starter jeg dagen tidligere enn før, for å få egentid før resten av husholdet står opp.

Av intervjuobjektene deltok også et ektepar. 

Han (Bernt, Teknisk sikkerhetsingeniør) om henne :“hun er blitt mye mer tålmodig, er rolig om morgenen og tar seg god tid og virkelig koser seg med ungene”. Hun (Stine, Adm & POB Koordinator) om ham; “han er faktisk kreativ - det hadde jeg aldri trodd, finner ut av allslags”.

EN KONTO MED RESSURSER

Er alle like resiliente? har vi ulike grenser på resiliens? Kan vi bruke opp vår resiliens?

Slik jeg oppfatter resiliens så er det heldigvis fornybart. 

For noen begrenser det seg for eksempel når vi ikke er i form, eller som som nå når vi har stått i usikkerhet over lenger periode; “det gikk fint helt til denne andre bølgen kom, da falt rullegardinen hos meg, nå er mange dager tyngre og jeg savner å kunne ha full frihet. Få gå på jobb og være meg selv som en medarbeider - hands on.” (Guro).

Det er kanskje ved utmattelse, når ting baller på seg, og når forventningene vi har til en situasjon ikke matcher virkeligheten at vi virkelig får testet oss. Testet robustheten, hvordan vi takler stresset.

Noen tapper “resiliens-kontoen” raskere enn andre, noen har systemer rundt seg (lite støttende arbeidsgiver, manglende tillit, utfordrende familiesituasjon, økonomiske vansker, manglende utstyr, manglende nettverk osv) som stadig belaster kontoen og som gjør det vanskelig å opprettholde en sunn balanse på tross av at en selv stadig fyller på med egne midler. 

Tenk på de som dette året har vært i første linje.  
Vi bør være obs på hvor slitne vi er og hvor slitne andre er. Hvor energiske vi er og hvor energiske andre er. Vi har ulike rammer, ulik kapasitet.

Jeg mener helt klart at vi bruker opp motstandskraften, særlig i krevende tider. Og dette har vært krevende. Også krevende over lang tid.” påpeker Morten.

På hvilken måte har du da bygget på motstandskraften din?

“Jeg har begynt å snekre og har gjennomført flere oppussings prosjekt. Det har gitt energien tilbake, merkelig nok. Også har jeg møtefrie fredager. Den dagen begrenser jeg skjermbruket”.

Det er ulike veier til resiliens. Der Lars henter seg inn med å snekre, så hadde ikke det gjort mye for min restitusjon. Og han hadde kanskje ikke hatt samme utbytte av de aktiviteter der jeg henter energi, takler mitt stress og bygger robusthet.

 STRESSMESTRING SOM FERDSELSÅRE TIL RESILIENS

En ting som er helt sikker og som er understøttet av solid forskning er at vi trenger å bli eksponert for motgang og utfordringer for å utvikle resiliens.

Det eksisterer hundrevis av studier på stress for eksempel som viser at vi også trenger stress. Stress er en livsnødvendighet, det er en ressurs. 

Kanskje utfordringen ligger i hvordan vi tilrettelegger for et håndterbart og nyttig stress?

For vi kan nemlig stresse smartere, og det vil kunne gi mer enn bare individuelle gevinster. Det er et dristig og kanskje trist regnestykke å se hva et sykeliggjort stress koster samfunnet. 

Jeg mener ikke på noen måte å undervurdere negativt og belastende stress. Det har både fysiske og psykiske konsekvenser. Det er også en konkret kjemi i aksjon. Å oppleve stress over lang tid er vondt, og noen ganger går det over i sykdom. Allikevel, slik jeg også får forståelse av gjennom samtalene så er stress en faktor som for flere bidrar til økt resiliens. Det forsyner vår robusthet på det viset at det mobiliserer og utruster oss til å takle utfordringer på en tilstrekkelig måte.

Den kjappe og uvirkelige omstillingen fra 12. til 13. Mars 2020, gjorde at jeg hev meg rundt, organisasjonen hev seg rundt - en organisasjonen bestående av nesten 400 mennesker hev seg rundt. Hektisk og anpustent, ja. Men vi gjorde det. Gjør det fremdeles” (Morten).

På dette året har vi redusert reiseutgiftene med 80%, uten at det har hatt markante konsekvenser for gjennomførelsen av ulike prosjekt. Omstillingsevne og innsats har gjort at vi har klart det ” (Lars).

VI SKAPER FREMTIDEN SELV OG SAMMEN

Ingen er vel adskilt fullstendig det som skjer rundt oss? vi ER alle en del av noe, av historien, vi ER omstillingen og det som skjer.

Jeg avrunder med å tilby et perspektiv på 2020 og starten av 2021 som et stykke dynamisk historie om hvordan det som skjer rundt oss og utenfor vår kontroll, påvirker det som skjer inni oss. Hvordan det som skjer inni oss påvirker vår holdning og handling til det som skjer utenfor oss og fører til at historien (og fremtiden vil) utfolde seg slik den gjør.

SMITTEEFFEKTEN

Kanskje et godt første skritt er å vende fokus mot det vi KAN kontrollere og faktisk gjøre noe med.
Vår holdning til det som skjer - den smitter fort og ukontrollert den også.

Opplevelsen av usikkerhet, motstand, krevende forhold, transformasjon og stress vil sannsynligvis fortsette å gjennomgå endringer, og det muligens i et forrykende tempo. Mye av det vi fryktet i Januar 2020 er ikke det vi lenger frykter i Januar 2021.  Innholdet skifter raskt, noe som flere skisserer at fører til forvirring og kaos. Skal jeg gå ut fra mine samtaler fører det også kanskje i større grad til mestring, kreativitet og utvikling. 

Jeg vil påstå at vi har fått en økt ro i familien, og på jobb opplever jeg en ny holdning til usikkerhet - en modighet...mot til å tåle usikkerhet. Det er ikke så skummelt lenger samtidig som det ER det - og det skaper også en spenning rundt det som skal skje” (Christian).

I vår stadig akselererende og komplekse samfunn fungerer muligens motstand, stress og nedturer mer som brekkjern for vekst og utvikling enn som retrett? Ikke vet jeg. Det som fungerer for meg trenger jo ikke være det som fungerer for deg.

Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.